Noen sykdommer ses hyppigere hos noen raser og forekommer oftere i en viss alder. Hudproblemer kan manifestere seg på mange forskjellige måter, for eksempel som kløe, rødhet i huden, flekker / kviser / nupper i huden, pelstap eller endringer i pelskvalitet, angst / stress, såre poter, problemer med tredeputer, hudinfeksjoner, øreproblemer, analsekkproblemer, etc. Mange hudlidelser må hunden leve med resten av livet, selv om de kan variere i intensitet i ulike perioder. For å unngå kroniske endringer som stadig blir vanskeligere å behandle, er det viktig at tilbakevendende hudproblemer undersøkes grundig. Dette gjelder spesielt for tilbakevendende øreproblemer, hudinfeksjoner, sår hud, analsekkproblemer, kløe og / eller byller / sår på potene.
Hudproblemer er ofte komplekse, og i mange tilfeller kreves det en grundig undersøkelse for å finne roten til problemet. I noen tilfeller kan man ikke kurere det grunnleggende problemet, men det er svært viktig å finne en behandling som holder symptomene unna så godt som mulig. På denne måten kan man redusere risikoen for tilbakevendende problemer for hunden, redusere ubehag og risiko for sekundære infeksjoner. Ved å holde symptomene i sjakk, reduseres også risikoen for kroniske problemer som blir stadig vanskeligere å behandle og gir ofte kronisk lidelse for hunden.
Hvordan foregår en hudutredning?
En hudutredning kan variere noe avhengig av hundens symptomer og hvordan endringene ser ut. Den begynner alltid med en grundig sykdomshistorikk, med spørsmål om hvor lenge hudproblemet har vart, om det finnes perioder der symptomene er verre eller bedre, om andre dyr i familien har lignende problemer, fôringsvaner, etc., samt en grundig undersøkelse av huden, inkludert ører og poter.
Ved en hudutredning utelukkes det ulike mulige årsaker til pasientens symptomer, som for eksempel infeksjon med sopp, bakterier eller parasitter, eller matallergi. I de fleste tilfeller tas det prøver fra huden i form av skrapetest, trykktest, tape-prøve og / eller svaberprøver fra ørene. I noen tilfeller utfører man bakteriedyrkinger og i andre tilfeller, blodprøver. Det kan også bli behov for å ta biopsier, som betyr vevsprøve fra huden. Ved mistanke om fôrallergi, lar man dyret stå på en streng eliminasjonsdiett i minst 8 uker, for å undersøke om hudproblemene kan være matrelaterte. Lengre frem i undersøkelsen tas det iblant blodprøver vedrørende luftbårne allergener.
Det finnes også andre bakenforliggende årsaker til hudproblemer, som hormonelle lidelser, medfødte misdannelser, immunologiske lidelser og sykdommer i andre organer som kan vise seg som hudforandringer. Noen ganger ender man med en såkalt utelukkingsdiagnose, noe som betyr at noen tester tas for å utelukke noen mulige årsaker og for på den måten å komme frem til en sannsynlig diagnose.
Dersom undersøkelsen viser en allergi kan man forsøke å hypersensibilisere hunden mot allergenet ved hjelp en "allergivaksine" som gis ved injeksjon eller i munnen. Minimale doser at det hunden trolig er allergisk mot gis over en lengre tidsperiode. Hvis behandlingen er effektiv, gis den med faste intervaller resten av hundens liv.
Hvordan behandle hudproblemer?
Behandlingen styres av den underliggende årsaken til problemet. Når veterinæren har foretatt undersøkelsen og prøvetakingen, stilles det en diagnose eller en preliminær diagnose. Ut ifra dette legges en plan med eventuelle videre undersøkelser, behandlinger og veterinærbesøk. I mange tilfeller kreves det langsiktig eller livslang behandling og kontrollbesøk er en svært viktig del av behandlingen for å unngå tilbakefall.
Øre-utredning
Øregangene og ørene er en del av huden, og sykdommer i ørene er vanlig. Øreproblemer kan være alt fra enkle betennelser som kan behandles med ørerengjøring, til svært alvorlige problem hvor øregangen blir så betent og forandret at en operasjon kan være nødvendig. Noen ganger er det bakenforliggende årsaker til at en hund får gjentatte ørebetennelser, for eksempel allergier, anatomiske utfordringer eller polypper. Ofte starter veterinæren med å se inn i øregangen med et otoskop og ta prøver for å sjekke for bakterie- og/eller soppinfeksjoner. Veterinæren må kanskje også gjøre bakteriedyrkninger og allergitester.