Ultralyd kan brukes for å undersøke de fleste av kroppens organer og er en viktig del av det diagnostiske arbeidet. Ultralydbølger hindres av luft, så denne typen undersøkelse er derfor sjelden brukt for undersøkelse av lunger. Ultralyd fungerer også dårligere på skjelettet. Ultralyd utgjør et komplement til røntgen, CT og MR.
De vanligste undersøkelsene er ultralyd av buk og av hjerte (ekkokardiografi). Ved undersøkelse av buk ser man på alle bukorganer inkludert kar og lymfeknuter. Forandringer i f.eks lever, nyrer og livmor kan bedømmes. Ved ekkokardiografi undersøkes hjertet, hjertesekken og karene som går til og fra hjertet.
Forberedelser før ultralyd
Det kan være lurt å holde hunden unna mat et par timer før den skal undersøkes. Ved undersøkelse av urinblæren er det best at den er fyllt.
Slik foregår ultralydsundersøkelsen
Ved bukundersøkelse ligger hunden vanligvis på ryggen i en myk vugge. Den kan også ligge på siden. Som regel barberes den på magen.
Ved undersøkelse av hjertet ligger dyret som regel på siden med et EKG koblet på. Hunder som skal undersøke hjertet trenger sjelden og barberes.
For å skape god kontakt mellom ultralydsproben og huden, benyttes det vanlig sprit og/eller en ultralydsgelé. Hudirritasjon kan oppstå etter barberingen og geléen, så det kan være lurt å tørke eller skylle området når undersøkelsen er ferdig.
De fleste ultralydsundersøkelser kan fint å utføres på våkent dyr.
Fosterdiagnostikk
Drektighet kan fastslås med sikkerhet ved hjelp av ultralyd tidligst 28 dager etter paring.
Påliteligheten ved en positiv drektighetsdiagnose er veldig stor.
Arvelige sykdommer
Ultralyd benyttes også for å bekrefte/avkrefte arvelige sykdommer i såkalte screening-program.
Risiko med ultralyd
Det finnes ingen kjente risikoer ved ultralydsundersøkelse, både gravide kvinner og barn under 18 år kan være med på undersøkelsen dersom de ønsker det.