MR-undersøkelse er en av flere metoder som brukes for å oppdage og kartlegge sykdommer og skader i kroppen, framfor alt i nervesystemet som hjerne og ryggmarg.
Hvordan fungerer et magnetkamera?
Teknikken bygger på at kroppens største bestanddel er vann, som inneholder hydrogenatomer. Disse atomene roteres ut av sin naturlige posisjon og stiller seg parallelt med hverandre når de utsettes for magnetfeltet i magnetkameraet. Når radiobølger sendes mot kroppen, endrer atomene posisjon og hver gang radiobølgene slås av, går atomene tilbake til sin utgangsposisjon samtidig som de selv avgir radiobølger. Ingenting av dette er farlig for den som blir undersøkt.
Hydrogenionene i ulike vev går tilbake til sine utgangsposisjoner med ulik hastighet. Signalene som dannes i de ulike vevene vil derfor variere. Forskjellene i hastigheten og intensiteten i radiobølgene fanges opp av en spesiell mottaker som senere sender signalene videre til en datamaskin. Denne bearbeider signalene og lager detaljrike bilder av det undersøkte området. Bildene viser ulike skiver av den delen av kroppen som er blitt undersøkt. Skivenes retning kan stilles inn uten at man må omposisjonere dyret under undersøkelsen.
Gjennom sin evne til å skape svært detaljerte bilder, også av kroppsdeler som ligger omsluttet av beinvev, har MR revolusjonert diagnostikken av sykdommer i blant annet hjerne og ryggmarg. MR er for eksempel den absolutt beste teknikken for å diagnostisere ryggmargsprolaps og bedømme dens utstrekning og påvirkning på ryggmarg og omliggende vev. Bildene kan tas i flere ulike plan; på langs, på tvers og diagonalt.
Hvorfor MR-undersøkelse?
En MR-undersøkelse gir bilder med en bedre kontrastforskjell mellom ulike typer bløtvev enn en CT-undersøkelse. MR gir også bilder som viser en tydeligere forskjell mellom sykt og friskt bløtvev. MR kan dermed avsløre detaljer som ikke er synlige på CT eller røntgen.
Hvordan foregår en MR-undersøkelse?
Pasienten må ligge helt stille under hele undersøkelsen som pleier å vare mellom ca. 30 og 90 minutter. På grunn av dette må dyret få noe å sove på. I enkelte tilfeller holder det med et beroligende middel (sedasjon), andre ganger en full narkose. Dette avhenger av den planlagte undersøkelsens lengde og dyrets status.
På grunn av narkosen må dyret fastes fra kvelden før undersøkelsen. En annen årsak til at dyret må være sedert eller i narkose, er det høye lydnivået i rommet mens undersøkelsen pågår. I tillegg til legemidler for å slappe av eller sove, får dyret bomull i ørene og iblant også hørselvern.
Undersøkelsesbordet føres inn i magnettunnelen (som i utseende likner på CT-maskinen). Tunnelen er ca 1,5 meter lang og åpen i begge ender. Ved noen typer undersøkelser gis det intravenøst kontrastmiddel via et venekateter i beinet. Dette venekateteret legges på alle pasienter før undersøkelsen, uavhengig om de skal ha kontrast eller ikke.
Risiko for komplikasjoner
MR-undersøkelsen innebærer at dyret utsettes for et kraftig magnetfelt. Det er derfor viktig at dyreeier, før undersøkelsen, informerer om eventuelle metalldeler hunden har i kroppen. Eksempler på dette er hofteproteser, skruer i skjelettet, kirurgiske clips, pacemakere eller liknende.
Alle metaller, selv id-chipen, gir opphav til lokale forstyrrelser i bildet i form av et svart hulrom. En del magnetiske metaller kan bli varme under påvirkning fra sterke magnetfelt, noe som kan resultere i brannskader.
Magnetkameraundersøkelse i seg selv anses ikke å være forenelig med noen form for fare eller bivirkninger. Ettersom det ikke benyttes røntgenstråler, kan undersøkelsen gjentas flere ganger uten at det skaper problemer for dyret. Det finnes riktignok alltid en risiko ved sedasjon og narkose.
Hva skjer etter undersøkelsen?
Dyret får vanligvis reise hjem samme dag som undersøkelsen er utført. Ettersom det lages svært mange bilder ved en MR-undersøkelse, tar det vanligvis litt tid å gå gjennom og bedømme undersøkelsen.