Hjerne og ryggmarg er ømfintlige og følsomme strukturer, og kroppen beskytter disse på flere måter. Det sentrale nervesystemet ligger godt beskyttet av skallen og ryggvirvler, noe som gjør det vanskelig å komme til for å diagnostisere sykdommer og skader. Dessuten beskyttes nervesystemet via blod-hjernebarrieren, som ikke tillater at stoffer passerer mellom blodet og hjerne og ryggmarg. Dette innebærer at sykdommer i nervesystemet sjelden vises på en blodprøve. Det er dessuten ikke like lett å ta en biopsi (vevsprøve) fra hjernen eller ryggmargen for å stille en diagnose, på en måte som vi kan hvis sykdommen sitter i huden eller i et mer tilgjengelig organ som leveren. Å utrede pasienter med symptomer på sykdommer i nervesystemet krever en annen diagnostikk enn den vi som regel bruker for å diagnostisere sykdommer i andre organer. Vi må bruke avansert bildediagnostikk (magnetresonanstomografi eller datatomografi) og spinalvæskeprøve for å kunne utrede det perifere nervesystemet. Diagnostikken er ikke alltid tilgjengelig på dyreklinikker og dyresykehus og er vanligvis dyrere enn undersøkelser med f.eks. blodprøver eller røntgen.
Nervesystemet på hund og katt kan bli berørt av en mengde ulike sykdommer. Akkurat som hos mennesker, er epilepsi og prolaps vanlige sykdommer hos hunder og katter. En nevrologisk utredning innledes med at veterinæren gjennom å undersøke og stille spørsmål om dyret, forsøker å finne ut blant annet hvor i nervesystemet symptomene oppstår. Deretter besluttes det hvilke videre diagonostiske utredninger som er egnet.
Cerebrospinalvæskeprøve
Rundt hjerne og ryggmarg er det spinalvæske, og denne kan undersøkes for å komme nærmere en diagnose ved sykdommer i nervesystemet. Spinalvæskeprøven har særlig høy verdi når veterinæren leter etter betennelsessykdommer.
Elektrodiagnostikk
Elektrodiagnostikk brukes for å karakterisere sykdommer i det perifere nervesystemet. Disse testene krever et spesielt utstyr. Elektrodiagnostikkens tester inkluderer:
- Elektroencefalografi (EEG) som kan brukes ved utredning av epilepsi
- BAEP (brainstem auditory evoked potential) som gir oss en objektiv måte å undersøke hørselen på hunder og katter
- Elektromyografi (EMG) er en forholdsvis enkel måte å undersøke muskulaturen for å lete etter tegn på muskelsykdom (myopati) eller at muskelen stivner som følge av nerveskader
- Nerveledningshastighet (NCV) innebærer at nerveledningshastigheter måles i motoriske og sensoriske nerver
- Repetitiv nervestimulering
Muskel- og nervebiopsier
Ved sykdommer i det perifere nervesystemet er det ofte nødvendig å ta en vevsprøve fra muskelen og iblant også av nerven. Prøven gir sjelden en definitiv diagnose, men kan gi veterinæren informasjon om hvordan tilstanden skal behandles.
Myelografi
Myelografi er en kontrastrøntgenundersøkelse av ryggmargen. Ved å tilføre kontrastvæske i ryggmargen i forbindelse med en røntgenundersøkelse kan veterinæren få mer informasjon enn fra et vanlig røntgenbilde. Myelografi er imidlertid et invasivt inngrep og det finnes en risiko for at nervevevet skades.
Nevrokirurgi
Ved skiveprolaps hos hunder trykker skivemassen, dvs. innholdet i en av de støtdempende skivene som sitter mellom ryggvirvlene, på ryggmargen i ryggmargskanalen. Når skivemassen trykker på ryggmargen leder dette ofte til en kraftig smerte og noen ganger også nedsatt nervefunksjon i den delen av kroppen som er bak prolapsen. Mange prolapser behandles konservativt, noe som innebærer hvile og smertelindring. I de tilfeller hvor smerten ikke gir seg eller hvis pasienten viser lammelsessymptomer, anbefales vanligvis operasjon. Formålet med en prolapsoperasjon er å lette trykket fra den skadede skiven mot ryggmargen, gjennom å fjerne hele eller deler av skiven eller av visse skjelettdeler som omgir den klemte ryggmargen.