Å hjelpe et dyr med å sovne inn er en av veterinærens viktigste oppgaver, og vi tar alltid hensyn til dyreeierens ønsker og dyrets behov for at stunden skal bli så fin og stressfri som mulig.
Før besøket
Før du tar en beslutning om avliving, kan de dyreeiere som ønsker det få et besøk for rådgivning og undersøkelse av hunden eller katten. Vanligvis bestiller man en time for avliving, men iblant kan et sykdomsforløp gå så fort at en akutt-time blir det eneste alternativet.
Man kan på forhånd bestemme om man vil ha felles- eller separat kremering. Ved separat kremering der man får en urne i retur som man kan beholde eller begrave selv. Kremering skjer på et smådyrkrematorium, og ved vanlig kremering kremeres flere dyr samtidig. Ved separat eller individuell kremering håndteres dyret individuelt under hele prosessen. Asken leveres i en urne som kan hentes hos veterinæren innen noen uker. Det er helt risikofritt å begrave eller spre asken etter det kremerte dyret.
Den som vil begrave dyret sitt uten forgående kremering, bør kontrollere med kommunen der de bor om det er tillatt å begrave katt eller hund på tomten, og hvilke regler som gjelder. Generelt gjelder det at kroppen skal graves så dypt ned at ikke åtseletere kan komme til den, og den skal ikke graves ned i nærheten av drikkevannskilder eller jord som brukes til matproduskjon. Det finnes noen steder dyrekirkegårder som tar imot kremerte husdyr. Ved begravelse hjemme kan spesielle minnesteiner bestillers fra ulike firma.
Av og til behøver forsikringsselskapet en dødsattest. Det må du finne ut av selv, og gi oss beskjed om hva du trenger av dokumentasjon.
Betaling og type kremering avtales og gjøres klart i begynnelsen av prosessen, slik at dyreeieren ikke trenger å bekymre seg om dette i etterkant.
Hvem kan være med?
Mange velger å være med under avlivingen, men for noen kan dette være vanskelig. Alle beslutninger respekteres. Om du ikke ønsker å være til stede, kan du om ønskelig få se hunden din eller katten din etter avlivingen.
Barn kan også være med under avlivingen, om det også er noen der som kan ivareta barnet og dets sorg. Barn reagerer vanligvis rasjonelt, og kan oftere håndtere prosessen både bedre og lettere enn de voksne gjør. Det kan derimot være vanskelig for barn å se foreldrene sine være lei seg. Å vise og dele sorgen sin kan være en måte å komme hverandre nærmere, og er et godt grunnlag for å bearbeide sorgen. Barn trenger vanligvis også å få snakke om det som har inntruffet på en saklig måte for å kunne bearbeide sorgen. Men det viktigste er nok at barnet er forberedt på hva som kommer til å skje.
Hvordan foregår en avliving?
Fremgangsmåten kan være litt forskjellig for hunder, katter og andre dyr.
Både hunder og katter gis først en beroligende sprøyte. Det tar ca. 15 minutter før den har full virkning, og i denne tiden får eieren og familien sitte med dyret sitt i rolige omgivelser. En del velger å mate med noe godt i forkant av at de skal til veterinæren, men vær oppmerksom på at noen blir kvalme av den beroligende sprøyten, og kan kaste opp. Når dyret sover helt, settes det en kanyle i en blodåre, og det gis en høy dose av et narkosemiddel som kun brukes til avliving. På denne måten sovner hunden eller katten rolig inn, og hjertet slutter å slå. Veterinæren kontrollerer deretter at all hjertevirksomhet og pust har opphørt. Hele prosedyren er smertefri for dyret, men muskelrykninger og refleksmessige åndedrett kan forekomme, det er helt naturlig og kommer ikke på grunn av smerte.
Man kan naturligvis være sammen med hunden eller katten sin en stund etter avlivingen.
Hva skjer etter avlivingen?
Etter avlivingen oppbevares kroppen i kjøle- eller fryserom, akkurat som man håndterer menneskekropper, før den blir kjørt til krematoriet.