De hunder som utvikler sykdom av demodex, demodikose, har et svekket immunforsvar gjennom nedsatt funksjon av de hvite blodcellene. Deres immunforsvar kan ikke bekjempe midden, som dermed formerer seg og øker inflammasjonen. Sykdommen er vanligere på enkelte raser, som for eksempel staffordshire bullterrier, american staffordshire terrier, bullterrier og dvergpinscher. Det pågår studier for å finne ut hvordan sykdommen nedarves hos de rasene som er hardest rammet.
Ulike typer av demodex
Lokal demodikose
Denne formen av demodikose er den mildeste formen. Hunden får 1-5 pelsløse flekker som vanligvis leges spontant (av seg selv), og som ikke gir noen konkrete problemer.
Juvenil generell demodikose
Denne formen rammer unge hunder før de er 18 måneder. Hunden får da mer enn fem pelsløse flekker eller store pelsløse flekker. Veterinæren kan også finne demodex i huden hvor den tilsynelatende ser frisk ut. Hunder med demodikose på forlabbene regnes alltid til denne formen. Denne generaliserte formen for demodikose krever vanligvis langvarig behandling.
Adult demodikose
En variant som rammer eldre hunder. Ved denne formen har hunden et allment svekket immunforsvar, ofte med en annen bakenforliggende alvorlig sykdom, eller så behandles hunden med medisiner som svekker immunforsvaret. I disse tilfellene kan demodexmidden være en indikator på at hunden bærer på en annen sykdom.
Symptomer
Demodexmidden lever nede i hårsekkene og forårsaker betennelser som fører til at hårstrået faller ut. Derfor er det vanligste symptomet pelsløse flekker.
Ved generell demodikose rammes hunden av håravfall på større områder. Rødhet og små infeksjoner i huden kan dannes og disse kan se ut som små kviser.
Diagnostikk
Demodexmidden er ikke synlig for det blotte øyet og veterinærer må ta dype avskrapninger i huden og studere disse i mikroskop. I noen tilfeller er det også nødvendig med biopsi for å finne demodexmidd, for eksempel ved demodikose på labbene.
Behandling
Det finnes flere typer behandling, delvis med spot-on preparat, delvis med medisiner som gis i munnen. Behandlingen kombineres med utvendige bakteriedrepende sjampo for å forhindre en sekundær infeksjon i hårsekkene og for å lege hunden raskere. I noen tilfeller er huden så infisert av bakterier at hunden må behandles med antibiotika.
Veterinæren følger opp hvordan hunden reagerer på behandlingen gjennom gjentatte avskrapningstester, vanligvis med en måneds mellomrom. Hunden er friskmeldt når man har fått minst to negative avskrapningstester med en måneds mellomrom. Det er vanlig med en behandlingstid på flere måneder og noen ganger behøver dyret livslang behandling for å holde sykdommen under kontroll.
Hvis hunden har hatt demodex er det greit å informere veterinæren ettersom for eksempel kortisonbehandling kan utløse et tilbakefall. Hunder med juvenil generell demodikose bør ikke brukes til avl.
Redigert av veterinær i AniCura, februar 2023