Hjertesvikt blir definert som bakoversvikt når væske samles i ulike kroppsdeler eller som framoversvikt når et normalt blodtrykk ikke kan bli opprettholdt. Bakoversvikt (også kalt kongestiv svikt) er den vanligste formen og fører oftest til væske i lungene (lungeødem), mer sjeldent til væske i brysthulen, utenfor lungene (hydrothorax), væske i buken (ascites) eller væske i hjertesekken (hydroperikard). Hunder får sjelden eller aldri væskeansamlinger (ødem) i ekstremiteter, som mennesker med hjertesvikt ofte får.
Årsaker
Nedsatt hjertefunksjon fører til at blodet ikke blir pumpet unna tilstrekkelig effektivt via blodårene som går til hjertet fra kroppens organer. Trykket i blodårene øker og væske fra blodårene trenger ut i det omgivende vevet (kongestiv-svikt). Dårlig hjertefunksjon kan også føre til at det ikke pumpes tilstrekkelig mengde blod ut fra hjertet ved hver sammentrekning av hjertemuskulaturen og at det dermed ikke opprettholdes et normalt blodtrykk (framover-svikt).
Dårlig hjertefunksjon kan skyldes mange ulike typer av hjertesykdommer, misdannelser, ventillekkasje, hjertemuskelsykdommer og ekstraslag (arytmier), men de kliniske tegnene ved svikt ligner uansett årsak.
Vanligvis er det hjertets venstre side som svikter, hvilket medfører at væske samles i lungene eller brysthulen. Om den høyre siden hovedsakelig er rammet samles væske framfor alt i bukhulen og bukorganene.
Kliniske tegn
Det vanligste kliniske tegnet på hjertesvikt er væske i lungene, såkalt lungeødem, som gjør at pasienten har vanskelig for å puste. For å kompensere for det minskede oksygenopptaket forsøker hunden å puste raskere, kanskje med kraftige magebevegelser eller i verste fall med åpen munn, strekt hals og blå tunge (cyanose). Om man ikke raskt kan endre denne tilstanden vil det føre til døden gjennom kvelning.
Hjertesvikt kan også gi væskeansamlinger på andre steder. Om væske samles i større mengder i brysthulen gir også det pustebesvær. Væskeansamling i hjertesekken trykker hjertet sammen og svekker pumpeevnen ytterligere, noe som gir allmenn svekkelse, iblant kollaps og væske i buken.
Væske i buken er ikke en like akutt tilstand som væske i lunger, brysthule eller hjertesekk, men den store buken kan være plagsom for pasienten og også føre til trykk på lungene så de ikke får plass til å arbeide som normalt.
Nedsatt hjertefunksjon kan forårsake trøtthet og bevegelsesvegring. Alvorlig kronisk hjertefeil kan også føre til avmagring. Plutselig død forekommer, sannsynligvis på grunn av alvorlig forstyrrelse av hjertets rytme (arytmi).
Mange hunder med hjertefeil hoster, men det er usikkert om det har direkte med hjertesvikt å gjøre. Ofte skyldes hosten at hjertet er så stort at det trykker på de store bronkiene, eller at hunden har en sykdom i luftveiene samtidig med hjertefeilen.
Hva kan man gjøre selv?
For å unngå å kjøpe et dyr som allerede har hjertesykdom bør du som kjøper kreve sertifisering på at veterinær har undersøkt dyret nylig uten å oppdage noen tegn på hjertesykdom. Ettersom de fleste hjertesykdommer ikke er medfødte men oppstår senere i livet, er det lurt å be veterinæren lytte til hjertet, gjerne noen ganger i året, slik at man oppdager bilyd eller om en unormal rytme har oppstått, og som gir mistanke om hjertesykdom.
Hvis du vet at hunden din har en hjertesykdom må du alltid være oppmerksom på tegn som kan tyde på hjertesvikt. Hvis dyret ditt allerede bruker hjertemedisin er det viktig å følge veterinærens råd. Det er spesielt viktig å huske å gi vanndrivende medikamenter ettersom hunden raskt kan få problemer igjen. Mosjon er bra, men man bør være lydhør for hvor mye mosjon en hjertesyk hund tåler, noe som kan variere fra dag til dag. Mange hunder med hjertefeil tåler varme dårlig. Hvis det er varmt vær bør gåturer helst tas i døgnets svalere timer. Forsøk å unngå at hunden blir overvektig ettersom det fører til økt arbeidsbelastning for hjertet og svekker pustekapasiteten.
Når bør man oppsøke veterinær?
En frisk hund puster ikke raskere enn 30 åndedrag i minuttet når den hviler. Raskere pustefrekvens, og/ eller besværet pust, kan tyde på lungeødem. Ved alvorlig hjertesvikt kan påtagelig åndenød oppstå, hvilket fører til at hunden puster med åpen munn og i verste fall får en blågrå nyanse på slimhinnen i munnen (cyanose). Besvimelse, kollaps og trøtthet kan også tyde på hjertesykdom.
Hvis du legger merke til tegn som du tror kan tyde på hjertesvikt bør du snarest mulig oppsøke eller i det minste rådføre deg med veterinær.
Dette er spesielt viktig hvis pusten, bevisstheten eller allmenntilstanden er påvirket. Jo tidligere behandlingen kan settes inn desto mindre lidelse for dyret og desto større sjanse for at man klarer å hindre svikten før det er for sent.
Diagnostikk
For å med sikkerhet konstatere lungeødem kreves det videre undersøkelse. Væske i brysthulen eller i bukhulen er synlig både med røntgen og ultralyd. Væske i hjertesekken krever ultralyd for sikker diagnose.
En del dyr får ekstraslag (arytmier) ved hjertesykdom og det kan bidra til hjertesvikt. Ofte, men ikke alltid, kan man høre en arytmi med stetoskop. Hvis veterinæren mistenker arytmi behøver man EKG for å bekrefte mistanken og avgjøre hvilken type arytmi som foreligger.
For å bedømme selve hjertets funksjon kreves det ultralydundersøkelse (ekkokardiografi). Det er imidlertid ofte ikke nødvendig i det mest akutte tilfeller, men gjøres etter noen dager når pustingen forhåpentligvis har blitt forbedret.
For å finne eventuelle sykdommer som utløser hjerteproblemer eller svekker hjertets funksjon kan ytterligere utredninger være nødvendige.
Behandling
Behandlingen tilpasses alltid individuelt avhengig av hvilken type hjertesykdom som forårsaker problemene. For dyr er det bare et fåtall hjertemisdannelser som opereres. Operasjoner som krever hjerte- og lungemaskin og at man stanser hjertet og åpner det utføres ikke rutinemessig på dyr. Den store majoriteten av hjertepasienter som behøver pleie behandles med medisiner.
En pasient med hjertesvikt krever kontinuerlig overvåkning ettersom tilstanden er livstruende og kan forverres plutselig. Hvis plagene er milde kan behandling i hjemmet være tilstrekkelig, men ved påtagelige pustebesvær anbefales det at hunden skrives inn for pleie på dyresykehus eller klinikk.
Ved akutt lungeødem er det viktig å minimere stress. Hunden bør holdes i ro. Ofte tilføres oksygen i kuvøse, oksygenbur eller via en pustemaske eller gjennom slange i nesen. En liten dose beroligende medisin kan være til god hjelp for å minske angst og stress.
Hovedhensikten med behandling av lungeødem er å fordrive væskeansamlingen i lungene. Dette skjer gjennom injeksjoner med væskedrivende medisin som får best effekt når den gis intravenøst, , enten som drypp eller støtvis, oftest annenhver time avhengig av resultat og behov. Effekten av behandlingen vurderes fortløpende og avhengig av resultatet bestemmes det hvor mye medisin som er nødvendig.
Hvis pasienten har alvorlig arytmi som bidrar til hjertesvikten behøver den også å bli behandlet akutt. Avhengig av type og alvorlighetsgrad finnes det ulike injeksjonsvæsker eller tabletter å velge imellom. I blant må man prøve flere ulike medisiner etter hverandre eller kombinere ulike medisiner avhengig av effekt.
Når tilstanden forbedres og blir bedømt som stabil, noe som vanligvis tar to til tre døgn, får dyreeieren fortsette behandling med tabletter i hjemmet. For optimalt resultat behøver man ofte kombinasjoner av ulike medisiner og behandlingen er nesten alltid livslang. De mest aktuelle medisinene pleier å være vanndrivende og inneholde middel som øker hjertets evne til å pumpe blodet rundt i kroppen, samt blodtrykkssenkende middel. Iblant trenger hunden også medisin som stabiliserer hjertets rytme.
Væske i buken behandles på samme måte som lungeødem, men tilstanden er ikke like akutt ettersom den ikke medfører kvelningsrisiko. Behandlingen kan ofte påbegynnes hjemme.
Væske i hjertesekken kan i alvorlige tilfeller kreve at man tapper ut vesken gjennom å punktere hjertesekken.
Oppfølgende veterinærbesøk pleier å skje etter to uker. Da vurderes behandlingsresultatet og medisineringen justeres om nødvendig. Deretter er det vanlig med oppfølgende besøk to ganger i året, forutsatt at tilstanden er stabil.
Dessverre har de fleste hjertesykdommer en tendens til å bli forverret med årene og man kommer til et punkt der medisinering ikke lenger kan gi en god livskvalitet. Da kan man bli anbefalt å la hunden sovne inn for å hindre lidelse. Når hjertesvikt inntreffer kan man håpe på et godt liv ved hjelp av medisinering i ytterligere noen år.
Redigert av veterinær i AniCura, februar 2023