Hvorfor kastreres hunder?
I dag kastreres hannhunder av ulike årsaker. Det kan være medisinske grunner som for eksempel ved kryptorkisme (testikler som ikke ligger i pungen), prostatitt (betennelse i prostata), testikkelkreft, epilepsi eller diabetes. Det kan også være relatert til adferd. Hannhunder kan bli svært påvirket av tisper i løpetid og det kan vises gjennom redusert appetitt, kontinuerlig uling og forsøk på å rømme til tispen så snart det er mulig. Vektreduksjon og stress i forbindelse med løpetid kan være en grunn til kastrering. Ved kastrering forsvinner hundens seksualdrift og følgelig uteblir den relaterte oppførselen.
Et alternativ til kastrering er et hormonimplantat som settes under huden på hannhunden. Det har samme effekt på hormonproduksjonen som kirurgisk kastrering men er tidsbegrenset. Alle effektene som beskrives nedenfor angående oppførsel etc. gjelder for både kjemisk og kirurgisk kastrering.
Ved medisinske årsaker til kastrering anbefaler veterinæren som regel kirurgisk kastrering. Det gjelder også for enkelte atferdsendringer, men effekten evalueres ofte med et hormonimplantat i første instans, såkalt kjemisk kastrering.
Påvirkning på adferden
Det er viktig å være oppmerksom på at visse atferder ikke er direkte forbundet til hormoner og oppførsel spesifikt for hannhunder. Kastrering er ikke et vidundermiddel mot hundens eventuelle atferdsproblemer og erstatter ikke en god relasjon mellom hund og eier, og er heller ikke en erstatning for sunn sosialisering med andre hunder og mennesker.
Generelt kan man si at operasjonen kun gir positive resultater dersom årsaken til adferden skyldes kjønnshormoner alene. Det er viktig å være oppmerksom på at visse atferder er seksuelt styrte, men at det ikke skyldes hormoner alene, det kan også kan skyldes «innlært» oppførsel.
Om hunden er aggressiv mot andre hunder eller er sterkt territoriell, kan en kastrasjon iblant hjelpe eller redusere den negative atferden, men det er ikke en selvfølge at det skal skje. Problemer med relasjonen mellom eier og hund kan vanligvis ikke løses ved kastrasjon.
Instinkter som jakt og gjeting forsvinner normalt sett ikke i forbindelse med kastrering. Om en hund er aktiv fra før vil den sannsynligvis også være aktiv i etterkant.
Atferdsendringene en hund viser etter kastrering er individuelle og stor variasjon forekommer. Hvis atferdsendringer oppstår kan det også skyldes at hunden ikke får like mye mosjon eller går opp i vekt etter kastraksjonen på grunn av for mye eller for energirik kost.
Hundens personlighet formes mer av gener og miljø enn kjønnshormoner.
Operasjon
Årsaken til kastrering spiller en avgjørende rolle og hvert enkelt tilfelle er unikt.
Det er viktig at hunden forberedes til operasjon på best mulig måte for å sikre best mulig hygiene. Operasjonen utføres under generell narkose, og smertestillende gis i forbindelse og i etterkant av operasjonen. Når hunden er bedøvet barberes pungen og området rundt, og området blir så desinfisert. Operasjonsområdet dekkes med steril operasjonsduk for å unngå infeksjoner. Området får lokalbedøvelse like før operasjonen begynner.
Operasjonen utføres ved at blodkar og sædledere knytes og testiklene fjernes ved et snitt enten på eller foran pungen.
Postoperativ pleie etter kastrering
Sårene blir vanligvis sydd med sting som tas ut etter ca. 10-12 dager, eller de blir sydd med sting som forsvinner av seg selv innen et par uker. Den ytterste delen av såret kan også limes. La hunden bruke krage for å sikre at den ikke slikker såret eller forsøker å rive ut stingene. De fleste hunder aksepterer den relativt raskt. Etter en kort tilpasningsperiode kan de vanligvis både spise og drikke med kragen på.
Det er uunngåelig at operasjonssåret utsettes for bevegelser og bør derfor ikke belastes ytterligere gjennom unødig aktivitet. Hunden bør holdes i bånd på tur de første 14 dagene og lek med andre hunder og hopping bør unngås.
De fleste kastrerte hunder kan dra hjem samme dag. Det sendes som regel med en resept på smertestillende slik at man kan gi til hunden de første dagene etter operasjonen. Hunden bør ikke være hjemme alene samme dag som operasjonen, men kan normalt spise etter henting.
Det tar et par uker før hormonene er helt ute av kroppen. Dette innebærer at hunden kan gjennomføre en paring med de sædcellene som fortsatt er i sædlederne. Sædceller kan fortsatt være i bitestiklene inntil ca. 2 måneder etter kastreringen.
Risikoer ved kastrering
Risiko for overvekt
Generelt påvirkes hundens appetitt og forbrenning av kjønnshormonene. De demper sultfølelsen hos de som ikke er kastrert, samtidig som forbrenningen stimuleres indirekte. Etter kastreringen opphører påvirkningen og det resulterer som oftest i økt appetitt samtidig som energibehovet minsker. Konsekvensen blir ofte overvekt om ikke eieren er bevisst på og reduserer risikoene.
Hvis hunden går opp i vekt øker risikoen for eksempel diabetes og leddsykdommer, hunden får kortere forventet levetid, redusert utholdenhet, lavere toleranse for varme og økt risiko under narkose. Det er vanligvis ikke et problem å unngå overvekt etter kastreringen. To faktorer spiller en avgjørende rolle. Mosjon og bytte eller reduksjon av fôr. Allerede rett etter operasjonen skal man gjøre en nøye vurdering av fôret og korrigere dette før en vektøkning inntreffer. Les mer om overvekt her.
Endret pelskvalitet
Kastrering kan medføre endringer i hundens pels. Mellom- og langhårede raser kan få stor endring i underpelsen.
Inkontinens
Kastrering kan innebære økt risiko for inkontinens. Det vil si at hunden lekker urin ubevisst, først og fremst når den hviler. Inkontinens kommer av at urinrørets lukkemuskler ikke evner å holde seg sammentrukket over lengre tid når de ikke blir påvirket av kjønnshormonene.
Inkontinensen kan inntreffe ved alt fra 10 måneder til flere år etter kastreringen. Inkontinens på hannhunder er uvanlig etter kastraksjon men risikoen er til stede. Den er mindre enn 1%, men i de tilfeller hvor det oppstår er det vanskeligere å kontrollere enn på tisper.
Redigert av veterinær i AniCura, februar 2023.