Det finnes mange ulike loppearter, faktisk flere tusen.
De loppene hundeeiere vanligvis støter på er pinnsvinlopper, rottelopper og fuglelopper. Disse loppende trives best på sine egne vertsdyr, men kan forårsake midlertidig ubehag både på andre dyr og mennesker gjennom sine bitt.
Katteloppen
Katteloppen (Ctenocephalides felis) er ikke spesielt vanlige i Norge, men de rapporteres fra tid til annen. Den voksne katteloppen suger blod og legger senere egg. Eggene er hvite, ovale og ca 0,5 mm lange. En hunnloppe lever i 2-3 uker og legger vanligvis 15-20 egg per dag mens hun lever.
Eggene faller av i omgivelsene der de senere klekkes til larver. Larvene gjemmer seg i miljøet i f.eks gulvsprekker og matter der de så gjennomgår ulike utviklingsstadier. Mot slutten av larvefasen spinner larven en kokong som senere åpner seg når den nye loppen er ferdig utviklet.
I de fleste tilfeller varer livssyklusen i 3-4 uker, men dette kan variere avhengig av temperatur og luftfuktighet i omgivelsene. I ekstreme tilfeller kan lopper forbli i sin kokong i flere måneder før de bryter ut. Katteloppen trives utmerket i vårt innendørsmiljø.
Symptomer
Loppens spytt inneholder flere irriterende eller allergifremkallende stoffer og en del hunder utvikler allergi mot katteloppens bitt. Globalt sett er loppeallergier en av de vanligste årsakene til kløe og hudproblemer. Hudforandringene med utslett og håravfall ses som oftest over rygg, bakdel, flanker, hale og området rundt analåpningen.
Diagnose
Det er viktig å prøve å finne ut hvilken loppeart som har rammet hunden. Man artsbestemmer loppene i mikroskop. Loppene skiller seg fra hverandre ved ulike hodeformer og kammer (ctenidier) som finnes på hodet eller på framkroppen. Behandlingsstrategien avhenger av hvilken type loppe hunden har.
Dersom eier mistenker at hunden har fått lopper, kan en lusekam benyttes for å prøve å finne dem. Det går også an å se avføring fra loppene, da som mørke prikker. Dersom man drypper litt vann på en slik prikk, løses den opp og blir brunrød på grunn av blodet loppen har sugd i seg.
Behandling
Dersom hunden har fått pinnsvinlopper, rottelopper eller fuglelopper, forsvinner de ofte av seg selv. Man kan eventuelt bruke et antiparasittært middel som behandling. Ved angrep av kattelopper behandles hunden med et antiparasittært middel som hindrer klekkingen av nye egg. Det kan være nødvendig å gjenta behandlingen.
Det viktigste er å sanere miljøet ettersom mengden egg, larver og pupper langt overskrider antallet lopper som finnes på hunden. Miljøsaneringen kan være besværlig og det kan være en god idé å leie en skadedyrsbekjemper.