Skadene kan være mer omfattende under huden enn hva som ses fra utsiden. Store lommer mellom hud og underhud kan oppstå av sliteskader til tross for at det kun synes små hull i huden. Bittskader kan også medføre knusninger i huden, underhuden og iblant i muskulatur.
Symptomer
Hevelse og smerte kommer vanligvis innen noen få timer etter bittet. Mange katter blir nedstemte, får dårlig matlyst og en del får feber. Ved bitt i ansiktet kan nerveskader og skader på øynene oppstå. Bitt i beina kan skade muskler, sener og i verste fall forårsake frakturer. Ved bittskader i nærheten av ledd, kan infeksjonen spres til leddet.
Buken er ømfintlig og bittskader her kan gi alvorlige følger som brokk, indre blødninger, tarmskader og bukhinnebetennelse. Bitt over brystkassen kan gi lekkasje av luft inn i brysthulen, noe som gjør at lungene faller sammen når undertrykket i brysthulen forsvinner. Katten kan få vansker med å puste og situasjonen blir raskt kritisk.
Behandling hos veterinær
Alle bittsår skal betraktes som infiserte sår ettersom hunder og katter normalt har en rik bakterieflora i huden. Såret renses og inspiseres nøye, iblant ved hjelp av sedasjon eller narkose.
Etter grundig rengjøring av såret bestemmer man behovet for eventuell videre undersøkelse og behandling. Bittsår som perforerer huden sonderes med en metallsonde der veterinæren undersøker om det finnes større lommedannelser under huden eller dypere skader til bryst- eller bukhule.
De vanligste bittskadene omfatter oftest hud og underhud. Ved bittskader over, eller i nærheten av, ledd, punkteres leddet for å utelukke eller påvise at det foreligger en infeksjon i leddet. Ved mistanke om spredning, spyles leddet, iblant gjentatte ganger, med saltvann for å prøve å forhindre en oppvekst av bakterier.
Dersom bittskaden er liten, spyles såret rent. Bittsår sys i de fleste tilfeller ikke sammen. De bør holdes åpne slik at sårvæsken dreneres ut og at såret leges innenfra. Bruk av antibiotika vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er som regel et behov for smertelindring.
Ved lommedannelser som er dypere enn bare noen centimeter, må såret dreneres med en dreneringsslange av mykt materiale som føres inn i sårhulen og sys fast i sårkanten. Dersom sårlommene er store, kan det være nødvendig med flere dreneringsslanger for å unngå at det oppstår infeksjon og for at sårhulen skal lege. Dreneringsslangene pleier å sitte i 3-4 dager. Lar man de sitte for lenge kan de forstyrre sårhelingen.
Dersom en byll oppstår og sprekker av seg selv, bør såret ofte også dreneres. Risikoen er ellers stor for at såret kun leges på utsiden og at en ny byll oppstår ettersom infeksjonen under huden fortsatt er der.
Hva kan man gjøre selv?
Undersøk katten grundig etter hendelsen. Skadene kan være vanskelig å oppdage, særlig når katten har blitt bitt av en annen katt. Det er en fordel å klippe bort pelsen ved såråpningen for å kunne holde rent og følge sårhelingen lettere. Krage bør alltid brukes for å unngå at katten slikker på såret.
Enklere bittskader kan iblant leges på egen hånd, spesielt om de rengjøres og holdes åpne slik at eventuell sårvæske renner ut.
Når bør man oppsøke veterinær?
Man bør oppsøke veterinær dersom katten får et perforerende sår i huden etter bittskaden eller om kattens allmenntilstand er påvirket. Dersom det er bitt ved ømfintlige steder som f.eks. nært ledd eller over bryst- og bukhule, bør alltid veterinær kontaktes.
Kattens allmenntilstand og bittskadens omfang avgjør hvor akutt behovet er for å oppsøke veterinær, men jo tidligere man kommer inn til veterinær, jo mer reduseres risikoen for infeksjon og behovet for antibiotikabehandling. Ved kraftig påvirket allmentilstand kreves akutt behandling.
Etterbehandling
Det er viktig at katten ikke kommer til og får slikke eller bite på såret. Halskrage brukes vanligvis fram til såret er leget. Dreneringsslangen tas vanligvis bort etter 3-5 dager og eventuelle sting fjernes normalt etter 10-14 dager. Iblant kan flere etterkontroller være nødvendig.