FIV er i seg selv ikke dødelig, men siden den hemmer immunforsvaret gjør den katten mottakelig for andre infeksjoner i f. eks. tarm, hud eller luftveier. Den vanligste smitteveien er via blod og bitt som f. eks. ved slagsmål. Derimot ser vi sjelden smitte fra kattemoren til hennes foster eller kattunger, men det hender at smitteoverføring skjer via melken.
Symptomer
I sammenheng med infeksjonen opptrer forbigående milde influensalignende symptomer i form av lett feber og litt slapphet. Deretter går viruset i dvale. Kattens immunforsvar kan ikke bekjempe infeksjonen og i stedet blir smittede katter kronisk infiserte. Symptomer på immunsviktsykdommer sees som oftest når katten blir eldre etter en symptomfri periode på minst 3-5 år. Når symptomer på FIV bryter ut, sees ofte kroniske infeksjoner i blant annet munnhulen eller øvre luftveier. Katten blir syk av bakterier og andre smittestoffer som friske katter vanligvis ikke blir dårlige av. Andre symptomer er forstørrede lymfeknuter, febertopper og symptomer fra ulike organer som kan bli rammet av infeksjoner (deriblant hud, tarm og øyne)
Diagnostikk
Diagnosen stilles ved at antistoffer mot viruset påvises i blodet. Ettersom infiserte katter ikke kan kvitte seg med viruset, innebærer et positivt svar (dvs. funn av antistoffer i blodprøven) at katten er bærer av FIV-viruset. I en svært tidlig fase kan prøven være negativ. Det samme kan ses i svært sen fase hvis kattens immunforsvar er kraftig påvirket.
Behandling
Det eksisterer ingen behandling mot FIV. En FIV-positiv katt som er symptomfri kan leve i mange år, men det er viktig å sørge for at den ikke treffer andre katter som den da kan smitte. Katter som har fått påvist smitte bør bli innekatter.