Flått hos katt

Flåtten er en blodsugende midd, et slags edderkoppdyr, som kan være bærer av ulike sykdomsfremkallende bakterier og virus. Smittestoffene har flåtten fått i seg gjennom å suge blod fra smittede pattedyr som for eksempel mus, og dermed kan den spre sykdommer videre til både dyr og mennesker.

Risikoen er liten for at en katt skal bli syk som følge av et flåttbitt, men om det skulle hende kan sykdommen bli besværlig og noen ganger alvorlig. 

Sykdommer som spres av flått

Infeksjon med anaplasmose-bakterier er observert på katter i Skandinavia. Det er imidlertid uvanlig at katter blir smittet av borrelia.

Symptomer

Symptomer på flåttbåren sykdom forårsaket av anaplasma kan være sløvhet, svekket appetitt, feber, allmenne smerter, stivhet og iblant halting som kommer og går.

Hva kan man gjøre selv?

Gå gjennom pelsen

For å minske antallet flåttbitt er det bra om pelsen gjennomsøkes etter at katten har vært ute.

Gre nøye gjennom pelsen, flåtten har kanskje enda ikke bitt seg fast ettersom den vandrer litt rundt på kroppen før den bestemmer hvor den skal feste seg.

Ta bort flåtten

Hvis du finner en flått på katten bør den fjernes så fort som mulig. Risikoen for at katten får i seg smitte øker jo lenger tid flåtten får sitte fast. 

  • Bruk gjerne en pinsett eller en flått-fjerner. Det er ikke hensiktsmessig å dryppe noe på flåtten i forkant.
  • Ta tak i flåtten så nær huden som mulig og dra rett ut. Forsøk å få ut hele flåtten.
  • Vask bittstedet med desinfeksjonsmiddel eller såpe og vann
  • Etter noen dager kan en liten inflammasjon ved bittstedet oppstå. Da kan det klø og bli rødt et par dager.

 Iblant kan deler av flåttens kjeveparti eller fremre ben-par bli sittende igjen, men dette innebærer vanligvis ikke noen økt risiko for sykdom. Hvis katten tillater det kan de gjenværende flåttdelene ganske enkelt tas bort med pinsett eller med en nål, men det er ikke nødvendig å gjøre det.

Forebyggende behandling

For å beskytte katten mot flått og dermed mot de flåttbårne sykdommene, kan ulike preparater mot flått anvendes. De preparatene som har vitenskapelig dokumentert virkning mot flått er ulike spot-on-preparater som selges på apotek. De inneholder ulike substanser med ulik effekt på flåtten. Du får resept hos veterinæren.

Det er viktig å bruke antiflåttpreparatene etter produsentens anvisninger. Legg merke til at noen av flåttpreparatene for hund er veldig giftige for katter. Les pakningsvedlegget nøye før katten blir behandlet.

Flåttpreparater kan gi opphav til bivirkninger som kløe, håravfall eller rødhet og i helt uvanlige tilfeller nevrologisk påvirkning som skjelving og sløvhet. Hvis katten blir rammet av bivirkninger bør den sjamponeres straks om den har fått spot-on-dråper. Veterinær bør kontaktes om nødvendig. Veterinæren vil også kontakte legemiddeltilsynet for å rapportere bivirkningen av preparatet.     

Fakta om flåtten

Flåtten (Ixodes ricinus) finnes i store deler av Norge, men mest i sør og oppover vestkysten. Det samme gjelder Sverige der flått fremfor alt finnes i sør, mens i Danmark er flått påvist i hele landet. Flåtten sprer seg stadig lenger nordover, og det er ulike grunner til det. Blant annet har større rådyrstammer og mildere klima noe av ”skylden”.

Flått finnes først og fremst i skog og i høyt gress. Den trives best i skyggefulle og fuktige steder – gjerne med løvskog med tett undervegetasjon. De blir aktive tidlig på våren, når det begynner å bli fire-fem varmegrader om dagen. Flåttsesongen regnes vanligvis fra mars til november, men varierer litt etter temperatur. Flåttens livssyklus er 2-6 år, hvor flåtten utvikles fra egg via nymfestadiet til voksen parasitt. I hvert stadium trenger den suge blod for å utvikle seg videre, men kan leve lenge uten føde.

Når flåtten er aktiv sitter den i vegetasjonen, kanskje på et gres-strå eller i en lav busk, og venter på at et passende dyr passerer. Vertsdyr er først og fremst mus, men også store pattedyr og iblant også mennesker. Den vanligste flåtten (Ixodes ricinus) mangler øyne. Når den kjenner bevegelse i vegetasjonen, karbondioksid eller dufter søker den med frambeina og griper tak i pelsen på den passerende katten. Så skjærer den igjennom huden med munnstykket som er fylt med mothaker for å feste bedre og begynner å suge blod. 

Når bør veterinær oppsøkes?

Hvis katten får påvirket allmenntilstand, feber, er uvanlig trøtt, ustø eller om det er tegn til ledd- eller muskelsmerter bør veterinær oppsøkes. Husk å fortelle at katten har fått flåttbitt.

 

 

Husk også at flått fra pelsen til hund og katt lett kan komme over på mennesker og bite oss. En studie* viser at hunde- og katteeiere har dobbelt så stor risiko for å bli bitt av flått som folk flest. Forebyggende medisin for dyr er viktig, og her kan du lese om andre tiltak for deg som eier:  www.flåttvett.no 

* Jones EH, Hinckley AF, Hook SA et al, Pet ownership increases human risk of encountering ticks, Zoonoses Public Health. 2018;65:74–79.

Contact a veterinarian

Error

An error has occurred. This application may no longer respond until reloaded.