Forgiftning hos katt

Det fins en mengde potensielt giftige legemidler, planter og andre substanser som katter kan komme borti i sitt miljø. Om man mistenker at katten har vert i kontakt med noe giftig bør man snarest kontakte veterinær.

Diagnose og behandling

I noen tilfeller fins det spesifikke tester man kan bruke ved mistanke om forgiftning, men i de fleste tilfeller må man vite hva katten har kommet i kontakt med. Det er veldig viktig at man tar med eventuell emballasje eller planter til veterinæren.

For å minske opptaket av det giftige stoffet kan man fremprovosere brekning ved hjelp av legemiddel. Det er mest effektivt innen 30 minutter etter inntak av det giftige stoffet. Noen giftige stoffer, for eksempel etsende stoffer, kan gi etseskader på spiserøret og man bør da ikke fremkalle brekninger.

OBS – Vi anbefaler ikke at man prøver å fremkalle brekninger hjemme med salt, siden det kan gi saltforgiftning hos katten.

Medisinsk kull i tablettform eller mikstur (flytende) kan gis for å minske opptaket av noen stoffer via tarmen. Mange ganger er intravenøs væskebehandling effektivt for å filtrere ut stoffet via nyrene. For noen stoffer fins det spesifikke motgifter man kan gi

Liljer

Liljeplanter (også amaryllis, liljekonvall m.fl.) er giftige for katter, og kan gi akutt nyresvikt. I noen tilfeller trengs det bare små mengder for at katten får symptomer. Hos veterinæren tar man blodprøver, urinprøver og en ultralydundersøkelse av nyrene. Katten behandles med brekningsmiddel, kull og intravenøs væske.

Paracetamol

Paracetamol finnes i tabletter som Paracet og Panodil. Katten mangler det enzymet som bryter ned paracetamol, derfor er det veldig giftig for katt. Så lite som en tablett kan være dødelig. Katten får symptomer som raskt pust, hevelser i ansiktet, sjangling og brunfarget blod. Diagnosen kan stilles ved blodprøve i tillegg til at man vet at katten har fått i seg paracetamol. Behandling er å fremkalle brekninger, gi kull, intravenøs væske samt injeksjon av en type motgift. 

Etylenglykol

Etylenglykol fins i kjølevæske, spylevæske, låsoljer og bremsevæske. Det er søtt og godt å slikke på, men veldig farlig for katten som utvikler en akutt nyresvikt ved inntak. Det er viktig å raskt ta kontakt med veterinær om du mistenker at katten har være i kontakt med etylenglykol. Rett etter inntak kan katten få symptomer som dårlig allmenntilstand, sjangling, økt tørste og nedsatt kroppstemperatur. Etter ca. 12 timer kommer katten til å utvikle symptomer på akutt nyresvikt med nedsatt urinproduksjon og smerte fra buken.

Hos veterinæren tar man blodprøver, urinprøver og ultralyd av nyrene for å stille diagnosen. Katten behandles med etanol som motgift til etylenglykol. 

Rotte- og musegift

Det er uvanlig at katter blir forgiftet med rotte- eller musegift, ettersom de er mindre interesserte enn hunder i å spise giftige pellets. Katter som jager gnagere bruker som oftest å fange levende dyr, men det kan forekomme at de spiser en mus eller rotte som er forgiftet. Risikoen for at katten selv skal få i seg en så stor dose at den blir syk øker jo flere forgiftete dyr den spiser.

De fleste rottegiftene er baserte på stoffer som forhindrer blodets evne til å koagulere. Det tar noen dager etter inntak til man ser symptomer på forgiftning. Katten kan begynne å blø fra nesen, ha blodig oppkast, blodig diaré og blø fra slimhinner i munnen. Diagnose stilles med blodprøver samt om man har kjennskap til at katten har fått i seg gift. Katten behandles med K-vitamininjeksjoner eller tabletter for å få tilbake koaguleringsevnen til blodet. I livstruende tilstander kan blodoverføring være nødvendig.

Rottegiften alfakloralose forårsaker tap av bevissthet, forstyrret hjerterytme og neurologiske symptomer. Siden man ikke har motgift mot denne type av rottegift så behandles katten med støttebehandling og symptomatisk behandling.

Planter

Flere planter kan føre til at katter reagerer fra mildt til moderat med sikling, oppkast og diaré, slik som liljer, julestjerne, amaryllis med flere. Forskjellige deler av planten kan gi ulike symptom, og som en tommelfingerregel er det ikke lurt å la katter tygge på eller spise på planter og busker. Enkelte planter er så farlige at det kan oppstå alvorlige forgiftninger med kramper, koma og i verste fall hjertesvikt. Et eksempel på dette er prydbusken barlind.

På Felleskatalogens hjemmesider ligger det en til en hver tid oppdatert liste, som det kan være lurt å sjekke om du vurderer en ny busk eller potteplante og vet at du har en katt som gjerne tygger på det meste. 

https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/forgiftninger/planter/a

Det anbefales ikke å gi frukter eller bær som inneholder steiner til hund eller katt. Moreller, aprikos og kirsebær har steiner som kan sette seg fast i mage-tarm-systemet og skape store problemer.    

Contact a veterinarian

Error

An error has occurred. This application may no longer respond until reloaded.