Hjertesvikt kan defineres som bakover-svikt (når væske samles i ulike kroppsdeler) eller som framover-svikt (når et normalt blodtrykk ikke kan opprettholdes). Bakover-svikt, også kalt kongestiv svikt, er den vanligste formen og fører oftest til væske i lungene (lungeødem), mer sjeldent til væske i brysthulen, utenfor lungene (hydrothorax), væske i buken (ascites) eller væske i hjertesekken (hydroperikard). Katter får sjeldent eller aldri væskeansamlinger (ødem) i ekstremiteter, som mennesker med hjertesvikt ofte får.
Årsaker
Nedsatt hjertefunksjon fører til at blodet ikke blir pumpet unna tilstrekkelig effektivt via blodårene som går til hjertet fra kroppens organer. Trykket i blodårene øker og væske fra blodårene trenger ut i det omgivende vevet. Dårlig hjertefunksjon kan også føre til at det ikke pumpes tilstrekkelig mengde blod ut fra hjertet ved hver sammentrekning og at det dermed ikke opprettholdes et normalt blodtrykk. Dårlig hjertefunksjon kan skyldes mange ulike typer av hjertesykdommer, misdannelser, ventillekkasje, hjertemuskelsykdommer og ekstraslag (arytmier), men symptomene ved svikt ligner hverandre uansett årsak. Vanligvis er det hjertets venstre side som svikter, hvilket medfører at væske samles i lungene eller brysthulen. Hvis den høyre siden hovedsakelig er rammet samles væske framfor alt i bukhulen og bukorganene.
Symptomer
Det vanligste symptomet på hjertesvikt er væske i lungene, såkalt lungeødem, som gjør at pasienten har vanskelig for å puste. For å kompensere for det minskede oksygenopptaket forsøker katten å puste raskere, kanskje med kraftige magebevegelser eller i verste fall med åpen munn, strekt hals og blå tunge (cyanose). Om man ikke raskt kan endre denne tilstanden vil det føre til døden gjennom kvelning. Hjertesvikt kan også gi væskeansamlinger på andre steder. Om væske samles i større mengder i brysthulen gir også det pustebesvær. Væskeansamling i hjertesekken eller buken pleier ikke å være så omfattende hos katter med hjertesvikt at de gir alvorlige symptomer. Katter kan få sirkulatorisk sjokk med kraftig nedsatt allmenntilstand og lav kroppstemperatur, ofte ned mot 34-35 grader, mot normalt 38-39 grader. Nedsatt hjertefunksjon kan forårsake trøtthet og bevegelsesintoleranse. Alvorlige kroniske hjertefeil kan også føre til avmagring. Plutselig hjertedød forekommer, sannsynligvis på grunn av alvorlige forstyrrelser i hjertets rytme (arytmi).
Hva kan man gjøre selv?
For å unngå å kjøpe et dyr som allerede har hjertesykdom bør du som kjøper kreve sertifisering på at veterinær har undersøkt dyret nylig uten å oppdage noen tegn på hjertesykdom. Ettersom de fleste hjertesykdommer ikke er medfødte men oppstår senere i livet, er det lurt å be veterinæren lytte til hjertet, gjerne noen ganger i året, slik at man oppdager om bilyd eller en unormal rytme har oppstått, og som gir mistanke om hjertesykdom. Hvis du vet at katten din har en hjertesykdom må du alltid være oppmerksom på tegn som kan tyde på hjertesvikt. Hvis dyret ditt allerede bruker hjertemedisin er det viktig å følge veterinærens råd. Det er spesielt viktig å huske å gi vanndrivende medikamenter ettersom katten raskt kan få problemer igjen. Forsøk å unngå at katten blir overvektig ettersom det fører til økt arbeidsbelastning for hjertet og svekker lungekapasiteten.
Når bør veterinær oppsøkes?
En frisk katt puster ikke raskere enn 30 åndedrag i minuttet når den hviler. Raskere pustefrekvens kan tyde på lungeødem. Ved alvorlig hjertesvikt kan påtagelig åndenød oppstå, noe som ses ved at katten puster med åpen munn og i verste fall får en blågrå nyanse på slimhinnen i munnen. Hjertesvikt hos katt kan være vanskeligere å oppdage sammenlignet med hund ettersom katten selv velger hvor mye den beveger seg. En katt med hjertesvikt kan bli mer rolig, få nedsatt appetitt, raskere pust og også åndenød. Katter med hjertefeil kan få blodpropper som oftest setter seg i bakre delen av hovedpulsåren (aorta), der den deler seg til bakbeina. Proppen gjør at bakbeina ikke får normal blodtilførsel. Dette vil oftest forårsake kraftig smerte, lammelsesliknende symptomer i bakbenene, kalde bakføtter og iblant blåaktige poter. Denne tilstanden er ikke synonymt med hjertesvikt, men det stresset som smerten medfører utløser ofte samtidig hjertesvikt, noe som kompliserer situasjonen ytterligere. Besvimelse, kollaps og trøtthet kan også tyde på hjertesykdom. Hvis du legger merke til symptomer som du tror kan tyde på hjertesvikt bør du snarest mulig oppsøke eller i det minste rådføre deg med veterinær og ikke vente til etter helgen eller over natten. Dette er spesielt viktig hvis pusten, bevisstheten eller allmenntilstanden er påvirket. Jo tidligere behandlingen kan settes inn desto mindre lidelse for dyret og desto større sjanse for at man klarer å hindre svikten før det er for sent.
Diagnostikk
For å med sikkerhet konstatere lungeødem kreves det røntgenundersøkelse. Væske i brysthulen eller i bukhulen er synlig både med røntgen og ultralyd. Væske i hjertesekken krever ultralyd for sikker diagnose. En del dyr får ekstraslag (arytmier) ved hjertesykdom og det kan bidra til hjertesvikt. Ofte, men ikke alltid, kan man høre en arytmi med stetoskop. Hvis veterinæren mistenker arytmi behøver man EKG for å bekrefte mistanken og avgjøre hvilken type arytmi som foreligger. Ved blodpropp som hindrer sirkulasjonen til bakbeina kan man ta blodprøve og konstatere forhøyet innhold av melkesyre i bakbeina, men mange ganger er de kliniske symptomene tilstrekkelige for å stille en diagnose. For å bedømme selve hjertets funksjon kreves det ultralydundersøkelse (ekokardiografi). Det er imidlertid ofte ikke nødvendig i det mest akutte tilfeller, men gjøres etter noen dager når pustingen forhåpentligvis har blitt forbedret. For å finne eventuelle sykdommer som utløser hjerteproblemer eller svekker hjertets funksjon kan ytterligere utredninger være nødvendige.
Behandling
Behandlingen skjer hovedsakelig i form av medisiner og tilpasses alltid individuelt avhengig av hvilken alvorlighetsgrad og type av hjertesykdom som forårsaker problemene. En pasient med hjertesvikt krever kontinuerlig overvåkning ettersom tilstanden er livstruende og kan forverres plutselig. Hvis plagene er milde kan behandling i hjemmet være tilstrekkelig, men ved påtagelige pustebesvær anbefales det at katten skrives inn for pleie på dyresykehus eller klinikk. Ved akutt lungeødem er det viktig å minimere stress. Katten bør holdes i ro. Ofte tilføres oksygen i kuvøse, oksygenbur eller via en pustemaske eller gjennom slange i nesen. En liten dose beroligende medisin kan være til god hjelp for å minske angst og stress. Hovedhensikten med behandling av lungeødem er å fordrive væskeansamlingen i lungene. Dette skjer gjennom injeksjoner med væskedrivende medisin som får best effekt når den gis intravenøst, direkte i blodet, enten som drypp eller støtvis, oftest annenhver time avhengig av resultat og behov. Effekten av behandlingen vurderes fortløpende og avhengig av resultatet bestemmes det hvor mye medisin som er nødvendig. Hvis pasienten har alvorlig arytmi som bidrar til hjertesvikten behøver den også å bli behandlet akutt.
Avhengig av type og alvorlighetsgrad finnes det ulike injeksjonsvæsker eller tabletter å velge imellom. I blant må man prøve flere ulike medisiner etter hverandre eller kombinere ulike medisiner avhengig av effekt. Når tilstanden forbedres og blir bedømt som stabil, noe som vanligvis tar to til tre døgn, får dyreeieren fortsette behandling med tabletter i hjemmet. For optimalt resultat behøver man ofte kombinasjoner av ulike medisiner og behandlingen er nesten alltid livslang. De aktuelle medisiner pleier å være vanndrivende samt tabletter som forebygger blodpropper. Væske i buken behandles på samme måte som lungeødem, men tilstanden er ikke like akutt ettersom det ikke medfører kvelningsrisiko. Behandlingen kan ofte påbegynnes hjemme. Væske i hjertesekken kan i alvorlige tilfeller kreve at man tapper ut vesken gjennom å punktere hjertesekken.
Oppfølgende veterinærbesøk pleier å skje etter noen uker. Da vurderes behandlingsresultatet og medisineringen justeres eventuelt. Deretter pleier besøk å finne sted to ganger i året, forutsatt at tilstanden er stabil. Dessverre har de fleste hjertesykdommer en tendens til å bli forverret med årene og man kommer til et punkt der medisinering ikke lenger kan gi en god livskvalitet. Da kan man bli tvunget til å la katten sovne inn for å hindre lidelse. Når hjertesvikt inntreffer kan man håpe på et godt liv ved hjelp av medisinering i ytterligere noen år.