I de aller fleste tilfeller er den underliggende årsaken til hypertyreose hos katter en godartet tumor (svulst) i skjoldbruskkjertelen. I bare ca. 1-2 % av tilfellene er tumoren ondartet.
Det er vanligvis katter over 8 år som rammes, men sykdommen kan også oppstå hos yngre individer. Hypertyreose er den vanligste stoffskiftesykdommen hos eldre katter, og huskatter har en større risiko for å utvikle sykdommen enn rasekatter. Sykdommen forverres med tiden om den ikke blir behandlet. Med korrekt behandling kan ofte symptomene håndteres og katten kan leve et normalt liv.
Symptomer
Stoffskiftehormonet t4 er et viktig hormon som påvirker mange av kroppens funksjoner og organer.
Overproduksjon av stoffskiftehormon kan medføre følgende symptomer:
• Vektnedgang til tross for uforandret eller økt appetitt
• Økt tørste og urinering
• Forandret pelskvalitet (ofte dårligere)
• Forandret oppførsel (ofte rastløshet/økt aktivitetsnivå, men i blant kan det også sees at katten gjemmer seg og blir mindre sosial).
• Oppkast og diaré
Diagnose
Veterinæren kan fatte mistanke om hypertyreose ut fra kattens sykdomshistorie og symptomer ved den kliniske undersøkelsen. Diagnosen stilles gjennom en enkel blodprøve, der nivået av stoffskiftehormon analyseres. For å utelukke andre sykdomsårsaker foretas ofte også andre blodanalyser.
Hos enkelte pasienter kan nivået av stoffskiftehormon være veldig nært det normale nivået, og i disse tilfellene behøves ytterligere undersøkelser. Det er ikke uvanlig at hjertet påvirkes av den økte hormonmengden. Om den kliniske undersøkelsen viser at hjertet er påvirket, kan det bli aktuelt med videre undersøkelser med blant annet ultralyd.
Behandling
Det finnes i dag fire effektive behandlingsmetoder:
Fôr:
Det finnes spesielle veterinærfôr med et veldig lavt innhold av jod. Ettersom jod er en av bestanddelene i stoffskiftehormonet så innebærer den reduserte tilførselen at kroppen ikke lengre produserer så store mengder av hormonet. Denne behandlingsmetoden krever at katten ikke spiser noe annet enn dette fôret, så det fungerer so regel kun for katter som ikke jakter eller går ut.
Legemiddel:
Nivåene av stoffskiftehormon kan holdes i sjakk med medisinsk behandling. I så fall kreves individuell tilpasning av dosen, men ved rett dosering er behandlingen relativt sikker og katten kan spise det den vil. Medisinen kan gi visse bivirkninger hos en mindre andel av pasientene, oftest i form av oppkast, redusert appetitt, sløvhet eller kløe. Medisinen gis som tablett eller flytende medisin, 1-2 ganger daglig, og behandlingen er livslang.
Tips om hvordan du gir medisin til katt finner du her.
Kirurgi:
Man kan fjerne den syke delen av skjoldbruskkjertelen ved kirurgi. I noen tilfeller oppstår det en ny svulst i den gjenværende skjoldbruskkjertelen, slik at symptomene kommer tilbake. Det finnes også risiko for at katten får for lav produksjon av skjoldbruskkjertelhormon etter operasjonen, og i så fall må dette behandles medisinsk.
Radioaktivt jod:
Radioaktivt jod kan injiseres i kattens blodkar. Det radioaktive stoffet samles opp i skjoldbruskkjertelen og ødelegger det syke vevet. Metoden pleier å være vellykket, men krever innleggelse på dyresykehus som har godkjennelse for å utføre prosedyren. Få sykehus i Norge utfører denne prosedyren.