Se AniCura videoen Mitt dyr skal i narkose her.
En generell klinisk undersøkelse, inkludert en kontroll av hjerte og lunger, utføres vanligvis av veterinæren før hver narkose. I enkelte tilfeller er det nødvendig å ta blodprøver, røntgen eller ultralyd i tillegg for at veterinæren skal kunne gjøre en grundigere risikovurdering av pasienten. Narkosen tilpasses individuelt for hver katt. Det tas hensyn til rase, alder, vekt, allmentilstand og eventuelle sykdommer.
Før narkosen bør katten være fastende.
Hvordan gjøres det?
Før katten blir lagt i narkose, gis det vanligvis et beroligende og smertestillende legemiddel, en såkalt premedisinering. Beroligende preparater brukes for å redusere stress og uro hos dyret og for at narkosen skal bli mer stabil. Smertelindring gis vanligvis før narkosen for å forhindre at smertefornemmelser oppstår under og etter operasjonen. Omtrent 20 minutter etter premedisineringen pleier katten være klar for å bli lagt i narkose.
Et venekateter i beinet
Før narkosen i de fleste tilfeller, legges det inn et venekateter i beinet. Dette er en liten, tynn plastslange som føres inn i et blodkar ved hjelp av en nål som tas ut når venekateteret er inne. Gjennom denne slangen kan man gi væske og legemidler før, under og etter operasjonen.
Narkosen
Hvilken narkosemetode som brukes avhenger blant annet av hvilket ingrep som skal utføres, kattens rase, alder og sykdomshistorie, samt klinikkens rutiner. Katten kan puste inn narkosemiddelet, få det direkte i blodet via venekateteret eller via en injeksjon i en muskel. Ofte benyttes det en kombinasjon av disse metodene.
Inhalasjonsnarkose
Dette er en narkosemetode som er vanlig ved AniCuras dyresykehus og dyreklinikker. Narkosen starter oftest ved at katten får narkosemiddel via sitt venekateter. Deretter føres en tube forsiktig ned i luftrøret. Den nedre delen av tuben omgis av en såkalt ”cuff” som man fyller med luft. Denne er til for at det ikke skal lekke narkosegass utenfor tuben, men også for å forhindre at mageinnhold havner i luftrøret dersom katten skulle kaste opp under narkosen.
Under inhalasjonsnarkose, puster katten inn narkosegass blandet med luft. Inhalasjonsnarkose anses for å være en skånsom narkoseform ettersom katten puster ut det meste av narkosegassene igjen. Kroppen trenger derfor ikke bryte ned store mengder narkosemidler.
Når operasjonen er ferdig, slår man av narkosemiddelet og katten får puste ren luft med oksygen fram til den våkner.
Ved visse operasjoner brukes det en ventilator som styrer pustingen.
Overvåkning
En dyrepleier overvåker kattens narkosedybde og tilstand nøye, i samarbeid med den ansvarlige veterinæren. Respirasjon, puls, blodtrykk, blodets oksygenmetning og kroppstemperatur registreres under hele narkosen. Man har overvåkingsutstyr som hjelper til med å måle alle disse parametrene.
Kroppstemperaturen holdes stabil ved blant annet at katten ligger på en varmepute og får et temperert væskedrypp.
Oppvåkning
Når katten begynner å våkne, fjernes tuben fra halsen og katten tas med til oppvåkningsavdelingen. Her overvåkes den nøye til den er helt våken. Oppvåkningen skjer i et rolig og varmt miljø med dempet belysning der regelmessige kontroller av allmenntilstand, puls, respirasjon og kroppstemperatur utføres. Ved behov gis det fortsatt væskebehandling og smertelindring.
Når katten har våknet
Katten blir normalt sett på klinikken til veterinæren bestemmer at den kan reise hjem. Effekten av narkosemidlene kan sitte igjen også etter oppvåkningen. Avhengig av hvilken operasjon den har gjennomgått og hvilken narkose som har blitt brukt, kan katten få reise hjem samme dag, eventuelt bli igjen i noen dager.
Sedering, beroligende
Ved mindre operative inngrep anvendes gjerne sedering, det vil si et beroligende middel, i blant i kombinasjon med lokalbedøvelse og/eller annen smertelindring. Sedering kan også benyttes ved undersøkelser som f.eks røntgen der katten bør ligge stille.
Ved sedering injiseres et beroligende preparat i en muskel, og katten sovner vanligvis innen ca 20 minutter. Medisin som fjerner effekten av de beroligende middlene gis når operasjonen eller undersøkelsen er ferdig og katten våkner normalt sett innen 10-20 minutter.
Risiko og komplikasjoner under narkose
Narkose innebærer alltid en risiko, selv om den i dag er betydelig mindre enn før. For en ung og frisk katt er risikoene ved narkose veldig små. Når det gjelder eldre katter, som kanskje har en kjent eller hittil ukjent sykdom, øker risiko både ved narkose og operasjon.
Kattens rase, alder, evt. sykdommer og medisinske status påvirker også risikonivået. Det tas derfor en individuell vurdering ved hver operasjon. Risikoene må alltid veies opp mot gevinstene av at katten legges i narkose og opereres/behandles.
Det er uvanlig at veterinæren fraråder narkose eller annen bedøvelse som gjør at operasjonen ikke kan utføres. Dagens narkosemidler og –metoder er svært sikre. Dyrepleieren styrer narkosens dybde og lengde og avbryter den når inngrepet er ferdig. Dyrepleier har hele tiden oversikt over kattens allmentilstand før, under og etter narkosen.