Katter kan få i seg parasitten ved å fange/spise f.eks fugler og mus som har spist parasittens mellomvert; nemlig snegler. Katten kan også få parasitten gjennom å spise snegler og sneglens slim som er på gress.
Alle utekatter har derfor risiko for å bli smittet.
Parasitten vandrer til kattens lunger der den legger egg. Eggene utvikler seg til larver som katten hoster opp, svelger og som så passerer ut med avføringen. Parasitten må via en mellomvert (snelger) for å utvikle seg til et mellomstadie som nye katter få i seg som nevnt over.
Det er usikkert hvor mange katter som bærer parasitten. Mye indikerer at parasitten er mest vanlig på vestlandet, men det er rapportert om positive prøver også fra andre steder i landet.
Hos AniCura Dyresykehuset Bergen Nord har veterinær Hilde Røssland forsket på rundormen, og hun har stor kompetanse på området.
Symptomer
Symptomene varierer. Noen katter har ingen symptomer, og diagnosen stilles først når katten sederes og puster dårlig/har dårlig oksygenopptak i bedøvet tilstand.
Fuktig hoste er relativt vanlig, i tillegg til at katten puster raskere enn vanlig. Hos noen katter ser man renning fra nese og øyne.
Diagnose
Parasitten påvises ved at veterinæren påviser parasittens egg i kattens avføring, og rett behandling startes basert på dette.
Ingen ormekur virker forebyggende, og ikke alle typer ormekur virker mot lungeorm. Parasitten er artsspesefikk og kan derfor ikke smitte f.eks. hunder, kaniner eller oss mennesker.
